Presens particip; perfect particip; supinum - brukande - brukad - brukat Presens - brukar - brukar - brukar - brukar - brukar - brukar Preteritum - brukade - brukade - brukade - brukade - brukade - brukade Futurum - ska bruka - ska bruka - ska bruka - ska bruka - ska bruka - ska bruka Konditionalis I - skulle bruka - skulle bruka - skulle bruka - skulle bruka - skulle bruka - skulle bruka Perfekt - har brukat - har brukat - har brukat - har brukat - har brukat - har brukat Pluskvamperfekt - hade brukat - hade brukat - hade brukat - hade brukat - hade brukat - hade brukat Futurum exaktum - ska ha brukat - ska ha brukat - ska ha brukat - ska ha brukat - ska ha brukat - ska ha brukat Konditionalis II - skulle ha brukat - skulle ha brukat - skulle ha brukat - skulle ha brukat - skulle ha brukat - skulle ha brukat Imperativ - - - bruka - - - - - bruka - -