skrocka [v]
- glucken
- gackern

skrocka [v]
- cluck
- cackle
- chuck
- chuckle

skrocka [v]
- glousser
- caqueter

skrocka [v]
- chiocciare
- fare coccodè

skrocka [v]
- cacarear
- cloquear

skrocka [v]
- klokken
- kakelen

skrocka [v]
- cacarejar
- cocoricar

skrocka [v]
- snattra
sladdra [v]
- pladdra
- prata i mun på varann

Presens particip; perfect particip; supinum
- kacklande
- kacklad
- kacklat
Presens
- kacklar
- kacklar
- kacklar
- kacklar
- kacklar
- kacklar
Preteritum
- kacklade
- kacklade
- kacklade
- kacklade
- kacklade
- kacklade
Futurum
- ska kackla
- ska kackla
- ska kackla
- ska kackla
- ska kackla
- ska kackla
Konditionalis I
- skulle kackla
- skulle kackla
- skulle kackla
- skulle kackla
- skulle kackla
- skulle kackla
Perfekt
- har kacklat
- har kacklat
- har kacklat
- har kacklat
- har kacklat
- har kacklat
Pluskvamperfekt
- hade kacklat
- hade kacklat
- hade kacklat
- hade kacklat
- hade kacklat
- hade kacklat
Futurum exaktum
- ska ha kacklat
- ska ha kacklat
- ska ha kacklat
- ska ha kacklat
- ska ha kacklat
- ska ha kacklat
Konditionalis II
- skulle ha kacklat
- skulle ha kacklat
- skulle ha kacklat
- skulle ha kacklat
- skulle ha kacklat
- skulle ha kacklat
Imperativ
- -
- kackla
- -
- -
- kackla
- -