skada [n]
- Schramme [f]
- Kratzer [m]

skada [n]
- scratch

skada [n]
- égratignure [f]

skada [n]
- graffio [m]

skada [n]
- rasguño [m]

skada [n]
- schram [m/f]

skada [n]
- arranhão [m]

rispa [v]
- repa
- reva
- skrubbsår
- ytligt sår
- ärr

Presens particip; perfect particip; supinum
- skråmande
- skråmad
- skråmat
Presens
- skråmar
- skråmar
- skråmar
- skråmar
- skråmar
- skråmar
Preteritum
- skråmade
- skråmade
- skråmade
- skråmade
- skråmade
- skråmade
Futurum
- ska skråma
- ska skråma
- ska skråma
- ska skråma
- ska skråma
- ska skråma
Konditionalis I
- skulle skråma
- skulle skråma
- skulle skråma
- skulle skråma
- skulle skråma
- skulle skråma
Perfekt
- har skråmat
- har skråmat
- har skråmat
- har skråmat
- har skråmat
- har skråmat
Pluskvamperfekt
- hade skråmat
- hade skråmat
- hade skråmat
- hade skråmat
- hade skråmat
- hade skråmat
Futurum exaktum
- ska ha skråmat
- ska ha skråmat
- ska ha skråmat
- ska ha skråmat
- ska ha skråmat
- ska ha skråmat
Konditionalis II
- skulle ha skråmat
- skulle ha skråmat
- skulle ha skråmat
- skulle ha skråmat
- skulle ha skråmat
- skulle ha skråmat
Imperativ
- -
- skråma
- -
- -
- skråma
- -