allmän [v]
- schillern

allmän [v]
- fluoresce

allmän [v]
- être fluorescent

allmän [v]
- essere fluorescente

allmän [v]
- ser fluorescente

allmän [v]
- fluoresceren

allmän [v]
- fluorescer
- ser fluorescente

Presens particip; perfect particip; supinum
- fluorescerande
- fluorescerad
- fluorescerat
Presens
- fluorescerar
- fluorescerar
- fluorescerar
- fluorescerar
- fluorescerar
- fluorescerar
Preteritum
- fluorescerade
- fluorescerade
- fluorescerade
- fluorescerade
- fluorescerade
- fluorescerade
Futurum
- ska fluorescera
- ska fluorescera
- ska fluorescera
- ska fluorescera
- ska fluorescera
- ska fluorescera
Konditionalis I
- skulle fluorescera
- skulle fluorescera
- skulle fluorescera
- skulle fluorescera
- skulle fluorescera
- skulle fluorescera
Perfekt
- har fluorescerat
- har fluorescerat
- har fluorescerat
- har fluorescerat
- har fluorescerat
- har fluorescerat
Pluskvamperfekt
- hade fluorescerat
- hade fluorescerat
- hade fluorescerat
- hade fluorescerat
- hade fluorescerat
- hade fluorescerat
Futurum exaktum
- ska ha fluorescerat
- ska ha fluorescerat
- ska ha fluorescerat
- ska ha fluorescerat
- ska ha fluorescerat
- ska ha fluorescerat
Konditionalis II
- skulle ha fluorescerat
- skulle ha fluorescerat
- skulle ha fluorescerat
- skulle ha fluorescerat
- skulle ha fluorescerat
- skulle ha fluorescerat
Imperativ
- -
- fluorescera
- -
- -
- fluorescera
- -