Presens particip; perfect particip; supinum - avdunstande - avdunstad - avdunstat Presens - dunstar av - dunstar av - dunstar av - dunstar av - dunstar av - dunstar av Preteritum - dunstade av - dunstade av - dunstade av - dunstade av - dunstade av - dunstade av Futurum - ska dunsta av - ska dunsta av - ska dunsta av - ska dunsta av - ska dunsta av - ska dunsta av Konditionalis I - skulle dunsta av - skulle dunsta av - skulle dunsta av - skulle dunsta av - skulle dunsta av - skulle dunsta av Perfekt - har dunstat av - har dunstat av - har dunstat av - har dunstat av - har dunstat av - har dunstat av Pluskvamperfekt - hade dunstat av - hade dunstat av - hade dunstat av - hade dunstat av - hade dunstat av - hade dunstat av Futurum exaktum - ska ha dunstat av - ska ha dunstat av - ska ha dunstat av - ska ha dunstat av - ska ha dunstat av - ska ha dunstat av Konditionalis II - skulle ha dunstat av - skulle ha dunstat av - skulle ha dunstat av - skulle ha dunstat av - skulle ha dunstat av - skulle ha dunstat av Imperativ - - - dunsta av - - - - - dunsta av - -